Jeg har alt på stell

  • 06.09.2017 - 20:52

I dag fikk jeg et spørsmål som jeg har blitt spurt flere ganger igjennom livet. Et spørsmål jeg nesten aldri klarer å gi et klart svar på. Det får meg til å føle meg litt engstelig og kanskje litt dum? Jeg vet ikke. I den alderen jeg er i nå føler jeg enda mer på det presset og alle forventningene. Jeg er på mitt siste år og skal fullføre min Bachelorgrad og aldri har jeg blitt stilt så opp etter veggen på hva jeg skal bli og hva jeg vil gjøre. Jeg begynte på studiet fordi jeg hadde muligheten og visste at jeg hadde en interesse for det, men jeg visste aldri at jeg skulle komme så langt. Nå har jeg begynt å legge spesielt merke til  de som har livet på "stell". De gjør meg sjalu og jeg undrer mye over hvor de får sin lidenskap og energi fra. De har liksom et svar på alt alltid. Nå har jo jeg bare sett overflaten. Jeg vet jeg ikke skal sammenligne meg selv med andre, fordi vi har som regel en tendens til å bare fokusere på hva man selv ikke har som man selv skulle ønske man hadde, man blir litt blind. Det jeg prøver å komme fram til her er vel at man ikke skal glemme sine egne gode egenskaper. Jeg tenker alt for mye, spesielt på ting jeg føler jeg burde gjøre eller ha gjort. Jeg vil være streng med meg selv men det gjør ofte at jeg ikke klarer å slappe helt av, fordi jeg føler jeg må jobbe hele tiden. Det er nå eller aldri, men jeg må lære meg å leve her og nå. Det skal nå sies at det er helt individuelt for hver enkel person hvor mye tid en trenger på å finne ut av hva man vil med livet, og kanskje man aldri finner det. Det trenger man ikke heller så lenge man er lykkelig her og nå.

NOE Å HUSKE PÅ I SOMMER

  • 09.08.2016 - 16:04

Jeg vil bringe opp et tema igjen, som jeg skrev for en stund tilbake. Jeg var i Barcelona i fjor sommer, jeg som er så glad i dyr var innom Zooen en tur. Du kan tro hvor mange forskjellige dyr det var der, men jeg ble faktisk trist av å gå rundt i parken. Jeg synes ikke det er greit når noen av verdens raskeste dyr, lever i så små bur. De kan umulig få løpt mye på de arealene de har. Når vi snakker om raske rovdyr som er bygd for å løp flere km om dagen, finnes det også de som faktisk overlever bedre i en sanctuary/zoo hvor de kan få mat og oppfølging. Likevel er jeg usikker på det hele. Det er ganske lett å se om dyrene trives eller ikke.

Jeg ble stående en stund når jeg så denne firebente. Gå fram og tilbake, samme runde, samme sti, minutt etter minutt.. du kan tro den var stressa?










 

ER JEG SVAK SOM IKKE SIER IFRA?

  • 25.07.2016 - 20:24

I det siste har jeg hatt endel tanker i hodet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forstå det. Jeg føler meg utmattet, ikke bare i hverdagen men også på jobb. Det er forventninger konstant og jeg føler at jeg aldri kan slappe av. Jeg vil ikke si jeg er en perfeksjonist, men jeg vil si jeg er en "go big or go home" person, når det gjelder ting jeg har en lidenskap for, det er slitsomt til tider. Jeg bruker ekstremt lang tid på å lage noe, fordi jeg må alltid gå igjennom alt og blir aldri fornøyd. Det er så utrolig mange valgmuligheter som betyr at det tar enda lenger tid å finne noe helt unikt. Selvom det nå er sommerferie, så føler jeg meg ikke fortjent til ferie. Nå har jo jeg bare vært hjemme å jobbet og har ikke lagt noen store reiseplaner fordi jeg reiste mye før i år.

Jeg føler det er et press om å yte sitt best og gjøre alt på engang hele tiden. Man ser ikke lenger hva som er greit og ikke greit. Å si nei til ting som mange tar forgitt eller, som mange absolutt ikke kan forvente av en. Jeg må ikke glemme å si nei til det som trekker meg ned. Jeg prøver å ta meg samme, og holde klagen til et minimum, men jeg merker det er vanskelig å holde humøret oppe. Jeg lar meg bli brukt. Man føler at man nærmeste blir utnyttet fordi man er så usikker og vil gjøre mer enn bare en god jobb. Jeg vil ikke si det at man er svak bare fordi man ikke sier ifra. Jeg sier selvførgelig ifra om det er ting som ikke er greit, men jeg vil si det er en enorm styrke for de som klarer å ta seg sammen og ta det med et smil, å ikke kjefte med ord. Det rådet jeg har å gi til meg selv nå er å unngå de situasjonene som får meg til å føle meg uvel. Prate med de nærmeste, som får meg til å se problemer fra en annen side, det hjelper veldig. I det siste har jeg vært på trening nesten hver dag, det å løpe får meg til å fokusere og tenke på andre ting. Jeg føler meg også bedre, nå håper jeg bare at jeg kan bruke den energien til å være enda mer produktiv med de prosjektene jeg har pågang. Jeg føler det er litt viktig å dele litt personlige ting med dere. Litt mere kreative innlegg kommer senere, skriv gjerne en kommentar på hva du ønsker å lese mer av.



 

 

 

JEG TRENGER LITT TID ALENE

  • 06.07.2016 - 17:06

Jeg er 20 og har fått min første leilighet.

Da jeg var mindre har jeg flyttet fem forskjellige steder, og jeg har derfor hatt det vanskelig med å tilpasse meg de forskjellige miljøene. For hver gang jeg måtte flytte har jeg måttet forlate vennene mine. Venner jeg husker det var hardt å dra fra. Igjen og igjen, har jeg vært lei. Det har gjort det vanskelig for meg å knytte nye bånd, fordi jeg var sikker på at jeg skulle miste dem igjen. Jeg var redd for å knytte meg til nye mennesker. Jeg tenker flere ganger på de tingene jeg gjerne skulle ha fått opplevd som barn. Jeg har gått glipp av mye sosialt, men jeg har aldri latt meg falle og jeg tror ikke jeg har hatt noen form for depresjon. Noen som har hjulpet meg til å  finne en ny og bedre vei. I livet skjer det ting man ikke kan få gjort noe med.

Jeg har bodd i Oslo nesten hele livet. Så lenge du har mulighet til å bo hjemme og du trives, ta den muligheten du har til å bo hjemme. Spar penger og studer. Det er ikke alltid lurt å flytte spontant ut fra foreldrene dine med en vennegjeng i en alt for ung alder. Jeg er nå 20 og har aldri følt meg mer klar for å kunne skaffe meg et eget sted å bo. Jeg er fast bestemt på å bo alene og ikke i kollektiv. Jeg trenger tid til å finne ut av hvem jeg er, og hvordan jeg skal takle min nye hverdag på en selvstendig måte. Det er en viktig tid i livet hvor man nå skal gjøre ting på sin måte. Med den friheten kommer et stort ansvar.

Jeg leier en leiligheten via SIO på Grunerløkka, og den er 31 kvadrat. Jeg kan vel si jeg har fått det beste for pengene. Ltt synd at alle rommene er runde og man kan ikkemale veggene og slikt, men jeg skal gjøre det beste ut av det. Nå håper jeg at jeg klarer å holde styr på økonomien etter å ha levd et liv i luksus med nesten ingen regninger. Jeg kan vise dere bilder senere. Ønsk meg lykke til!


Dagene går så fort, det er mye som skjer. Bildene er fra Lørdagen. Rihanna var så queen! En av mine få favoritter. Jeg skal vise dere bilder fra konserten senere.
 

Matilde Matison

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits